Frk. Melling hilser verden

Sitter og blar i bilder

Mye er bra

Noe er mindre bra

Her er et lite utvalg….

DETTE ER HVERTFALL IKKE MIN SØSTER BRITT EVA

NOEN SOM TØR Å UTFORDRE?

BIG AMERICAN SHOPPING CART

…Noen spørsmål?

Frk. Melling er e skrivende stund miljøvert i hallen på Bibelskolen i Grimstad. Jobben består av å betjene telefonen som aldri ringer og ta i mot eventuelle gjester. Ja, det er ikke så veldig travelt kan man si. Telefonen ringte faktisk akkurat (sensasjon), jeg hørte den ikke, og rakk den derfor ikke. Skal altså ikke skryte på meg at jeg er så utrolig dyktig i oppgaven…

Derfor benytter jeg heller sjansen til å berike verden med litt unyttig informasjon om Frk. Kristina Melling.

Her er da en liste over *noen snåle ting som gjør Kristina litt ekstra glad*

• Lukten av en nytent fyrstikk
• Å tenne en ny fyrstikk i en allerede eksisterende flamme
• Å dele en banan med tunga i 3 like deler på langs
• Å slikke andres yoghurtlokk
• Å lage spor i nysnø
• Lukten av norske epler om høsten
• Å kaste en basketball i kurven fra straffemerket og treffe uten at den er nær plata bak.
• Å sitte i vinduskarmen å blåse såpebobler ut i vinden
• Å løpe ute i sommerregn

Å dette er så kjekt!

Noen vil kanskje si at jeg er litt sær til tider? Litt unormal? Men da kan man spørre seg: hva er egentlig normal i denne verden idag? Jeg bare spør jeg…

Jeg mener å ha observert en trend som omhandler “dagens øyeblikksbilde”. Derfor avslutter jeg dette innlegget med å dele med dere hvordan jeg (og Bendik) ser ut i dag.

Enjoy!

Søndag morgen 10.01.2010 tok Frk. Melling mot til seg og plingte i bjella i matsalen. Som det ligger i ordet søndagsfrokost, var så å si ikke hele skolen tilstede grunnet prioritering av viktigere aktiviteter (søvn kanskje?). Uansett, poenget er at jeg spurte om folk ville være med ut å ake i den fagre vintersol. Vi ble etter litt en gjeng på 9 stk som kledde på oss lue og skjeft og det som hører med og hentet fram de 9 rumpeakebrettene som fortsatt er i live (eller som Mari ville ha kalt dem: “fuagebrett”). Så satte vi av sted. Lang om lenge og lenge om langt kom vi til den legendariske “Lidl-bakken” ved industriområdet. Dette så vi som en egnet plass til å utføre formiddagens planlagte aktiviteter…

Jadda, vi hadde det storslått morro, selv om våre bakdeler fikk litt juling etterhvert. Å kjøre på stort hopp med rumpebrett er ikke akkurat fornøyelsesmassage for å si det sånn, men hylende gøy! Dere kan jo se selv:

Jens Jørund i farta! (synd ikke bilder kan formidle lyd…)

*Gliiiis* Dette er kjekt!

Ja, Mari bomma litt på hoppet…

Rett før smerten treffer rumpa…*au*

*kremt* Ja, dette er da Bendik…

Marit! Tjohei!!

GØY! Vi har kanskje fortsatt litt vondt i rumpa og noen blåmerker litt ymse plasser, men gleden over å leke som små barn overveier smerten 1000 ganger! Jadda!

Blogging er igjen på greip og denne gang vil jeg dedikere innlegget til ei veldig god venninne her på BiG, nemlig Mari Fidjeland; aka Mari-Mari eller Svane-Mari! Mange sprelske hverdagsstunder er tilbragt sammen med denne jenta, og lite tyder på at det blir særlig færre i framtida!

Mari, takk for at du sprer så masse glede og smil og at du med din litt naive tankegang skaper så masse latter!

Typisk Mari-reaksjon: “æææææ! Æ dø!” *vifting med armene*

Du er KONGE!

Frk. Melling har returnert til snø-perlen Grimstad, litt tidligere kanskje enn forventa av den eldre generasjon. Hun sitter i skrivende stund i hallen og diskuterer et lite utvalg av verdens større spørsmål, som f.eks skal man kalle dette fagre nye år for to-tusen-og-ti, eller tjue-ti. Selv om språkrådet har bestemt at man formelt skal  si to-tusen-og-ti, vil Kristina holde en knapp på å gjennomføre det andre flotte begrep; tjue-ti! Det gjelder jo å henge med i tiden.

Et annet nevneverdig tema jeg sitter å grubler over er noe vår kjære konge så inderlig oppfordret til i sin spreke nyttårstale. Det handler nemlig om det å være en hverdagshelt. Jeg har jo tidligere vært inne på at jeg ønsker å sette pris på små ting i hverdagen, nemlig det jeg liker å kalle for hverdagsvelsignelser. Det er så utrolig givende det, å legge merke til enkle ting som fremkaller små smil eller kanskje til og med en liten latter. Men det jeg tror kan være like givende og spennende er å bevisst være årsaken til slike hverdagsvelsignelser. Kongen pekte på fotballtreneren som alltid er i full fart eller speiderlederen som alltid er beredt som hverdagshelter. Jeg tror ikke jeg skal kaste meg på slike oppgaver med det samme, men hvis noe av det jeg gjør kan være med på å bringe litt latter inn i andre folks hverdag, så vil jeg jammen prøve å strekke meg litt lenger for å få det til!

Sa noen strekke seg litt lenger??

Hmm…

Bare en tanke som vi har tenkt så mange ganger før. Torill Christina og Kristina?

Hmmm…

Check it out:

Nei, det er så vanskelig å holde på hemmeligheten lenger. Ja, slektskapet er nok der enten vi vil det eller ei!

JA!

Frk. Melling er hjemme i Stavanger! Jula nærmer seg med stormskritt (går fortere og fortere for hvert år, sier det bare, straks er vi gamle, men det var en digresjon). Visse ting må da komme i boks. Ja, nettopp, kakeboks! Idag har vi nemlig både bakt og pynta pepperkaker som nå pent ligger i sine respektive bokser. Veldig kjekt når man bruker litt for mye konditorfarge av den amerikanske sorten. Fargerike kaker ble det nå hvertfall, selv om kreativitetn nok dabba litt av etterhvert. Dette i kombinasjon med gjensyn av IB-folk som er kommet hjem på ferie gjorde kvelden veldig OK+

Små barn, store gleder

Barsk baker

JOY

Konditor-gjengen

Kristina and her guy! JA!

Ingrid and her guy, Nissen?

Pepperkakemann

It’s official!

Frk. Melling oppdaterer mens tida passerer!

Denne adventstida har vært heller uordinær. Den ble initiert av en storslått konsert i Grimstad kirke hvor vi sang med både skolekor og linjekor. Den ble avsluttet me Børuds julemusikal “Det sanne lys” hvor jeg forøvrig spilte den fagre jomfru Maria. Det var stas! Gelden over å synge og lage musikk er noe som ligger mitt hjerte svært nær!

Dagen etterpå bar det ut den store verden. Frk. Melling her har nemlig utvida ditt verdensbilde med et 2 ukers besøk til Latin-Amerrika, nærmere bestemt Ecuador. Dette var helt fantastisk spennende! Både som turist og misjonstitter har dette åpnet øynene mine for en virkelighet jeg tidligere bare har hørt om og sett på bilder. Jeg sitter igjen med mange inntrykk som ikke ennå er helt fordøyd. Vi ahr fått oppleve så utrolig masse forskjellig! En ting er hvertfall sikkert: Ecuador er et land med store kontraster både sosialt, økonomisk og geografisk. Vi har reist rundt i store deler av landet og besøkt masse forskjellige folk. Masse nytt og spennende, noe lærerikt og annet som jeg sannsynligvis aldri kommer til å gjøre igjen, som f. eks. å spise marsvin. Jadda, dette er en delikatesse blant indianerene.

Men for at dette innlegget ikke skal bli for kjedelig, skal jeg heller legge ut litt bilder også kan dere jo lese artikkelen vi har skrevet på http://bibelskolen.no/index.php?section=artikler&cat=37&id=3666

Ekvator!

Unger på skole Misjonsalliansens har vært med å bygge

Barn i slummen

Taubane over 100 m høyt juv

Jenter som gjør deg klare for stranda

Sleipt!

Lama-kose-tid!

Strikk-hopping!

Ballong-lek i barnehage

Da begynner julens fred å senke seg over meg nå som jeg sitter på romemt mitt i Grimstad. Nysnøen ligger kald og krisp som et teppe utenfor vinduet mitt. Idag reiser jeg hjem på ferie og legger bak meg et innholdsrikt halvår på Bibelskolen. Jeg kjenner jeg er fyllt av en undrende stemning over alt som har skjedd og alt som skal skje. Denne jula håper jeg kan bli fyllt med takknemlighet for de muligheter og goder vi har. Jeg håper jula kan bli mer enn gavestress, kakebaking og tv-kos. Jeg håper det kan bli en stund der vi kan samles som en familie og fokusere på det det virkelig handler om: Jesu kjærlighet til oss mennesker, den kjærlighet vi er kalt til å bringe videre.

Frk. Melling e litt fortvila!

Det e ikje bare bare å ikje bo hjemme lenger! Ting må ordnes liksom! Saken e da at eg har klart å sperre den lille saken som brukes te å komme inn på nettbanken med. Altså, eg klare ikje å få betalt regningene mine (som e overdue). Upraktisk! En anna ting e det stadige spørsmål om vasking av klær. Stress altså! Jaja…i skrivende stund har eg hvertfall litt reine klær, så eg ska si meg fornøyd!

Men, som eg stadig komme tilbake te, eg leve ofte opp te at eg e født i 1991, og dermed e kullets nest-yngste elev! Kjekt! Lattermusklene blir stadig aktivisert og det e herlig! Men fortvil ikkje! Eg oppføre meg som oftest etter alle kunstens regler. Syns bare at logistik-ting som følge med den voksne verdens ansvar e noe kjipt!

Men eg klare meg. Ska faktisk på bunadsskjortestrykekurs hos Husmor på tirsdag! Så ja, det blir folk av meg te slutt!

Kristina som undre over de voksnes utfordringer…noe for hu?