Frk. Melling sitter i skrivende stund i stua i øvre etasje hjemme i Stavanger og skuer ut på et heller ubestemmelig vær. I løpet av den siste halvtimen har det gått fra å være strålende vinter-sol til å snø kraftige, store snøflak til opphold med skyer som drifter fort forbi.
Jeg sitter å tenker hvor mye jeg lengter etter våren, etter grønne plener, friske lukter, tørr asfalt, tynne sko som slår mot bakken når du springer etter bussen, den første dagen du kan gå uten jakke, de dagene beina skriker etter å få komme ut å løpe, trege sykkelturer til tilfeldige lekeplasser, sola som varmer i ryggen, de morgene en våkner til fugleskrik. Jeg gleder meg til å sitte ute å spise lunch, til å plukke blomster, til å være takknemlig for at jeg ikke har pollen-allergi, til lysere ettermiddager og tidlige morgener når sola skinner inn vinduet!
Ja, livet blir herlig om våren! Jeg gleder meg til å kjenne den grensesprengende gleden våren pleier å bringe med seg. Men så er det fortsatt viktig å leve nå! Viktigå huske på at hver dag er en gave gitt oss like så mye som dagen i går, like velsignet som dagen i går og alle dager fremover! Klisjé som det er, tror jeg likevet det å leve i nuet er et av mitt livs motto. Om ikke helheten virker så spennende akkurat nå, så finnes glede i små ting, som fyldige smil, små latteranfall, fine komplimenter, god mat, uventa oppmerksomhet osv.
Livet er vert å leve, selv om det nå fort blir mørkt om ettermiddagen, selv om det er hardt å stå opp om morgenen. Folkens, vi går mot lysere tider! Gled dere!
Og forresten, “Gled dere i Herren alltid, igjen vil jeg si, gled dere!”
(Fil. 4.4)
“Herre, lær meg å være takknemlig”
Bendik på Solastranda, en kveld i vinterferien 2010
