Jeg sitter å tenker hvor mye jeg lengter etter våren, etter grønne plener, friske lukter, tørr asfalt, tynne sko som slår mot bakken når du springer etter bussen, den første dagen du kan gå uten jakke, de dagene beina skriker etter å få komme ut å løpe, trege sykkelturer til tilfeldige lekeplasser, sola som varmer i ryggen, de morgene en våkner til fugleskrik. Jeg gleder meg til å sitte ute å spise lunch, til å plukke blomster, til å være takknemlig for at jeg ikke har pollen-allergi, til lysere ettermiddager og tidlige morgener når sola skinner inn vinduet!

Ja, livet blir herlig om våren! Jeg gleder meg til å kjenne den grensesprengende gleden våren pleier å bringe med seg. Men så er det fortsatt viktig å leve nå! Viktigå huske på at hver dag er en gave gitt oss like så mye som dagen i går, like velsignet som dagen i går og alle dager fremover! Klisjé som det er, tror jeg likevet det å leve i nuet er et av mitt livs motto. Om ikke helheten virker så spennende akkurat nå, så finnes glede i små ting, som fyldige smil, små latteranfall, fine komplimenter, god mat, uventa oppmerksomhet osv.

Livet er vert å leve, selv om det nå fort blir mørkt om ettermiddagen, selv om det er hardt å stå opp om morgenen. Folkens, vi går mot lysere tider! Gled dere!

Og forresten, “Gled dere i Herren alltid, igjen vil jeg si, gled dere!”

(Fil. 4.4)

“Herre, lær meg å være takknemlig”

Bendik på Solastranda, en kveld i vinterferien 2010

]]> http://kristina.sincerelyib.com/?feed=rss2&p=159 2 http://kristina.sincerelyib.com/?p=156 http://kristina.sincerelyib.com/?p=156#comments Sat, 30 Jan 2010 18:44:08 +0000 Kristina http://kristina.sincerelyib.com/?p=156

Mye er bra

Noe er mindre bra

Her er et lite utvalg….

DETTE ER HVERTFALL IKKE MIN SØSTER BRITT EVA

NOEN SOM TØR Å UTFORDRE?

BIG AMERICAN SHOPPING CART

…Noen spørsmål?

Derfor benytter jeg heller sjansen til å berike verden med litt unyttig informasjon om Frk. Kristina Melling.

Her er da en liste over *noen snåle ting som gjør Kristina litt ekstra glad*

• Lukten av en nytent fyrstikk
• Å tenne en ny fyrstikk i en allerede eksisterende flamme
• Å dele en banan med tunga i 3 like deler på langs
• Å slikke andres yoghurtlokk
• Å lage spor i nysnø
• Lukten av norske epler om høsten
• Å kaste en basketball i kurven fra straffemerket og treffe uten at den er nær plata bak.
• Å sitte i vinduskarmen å blåse såpebobler ut i vinden
• Å løpe ute i sommerregn
• Å lukte på kaffepulveret før en lager kaffe´n

Å dette er så kjekt!

Noen vil kanskje si at jeg er litt sær til tider? Litt unormal? Men da kan man spørre seg: hva er egentlig normal i denne verden idag? Jeg bare spør jeg…

Jeg mener å ha observert en trend som omhandler “dagens øyeblikksbilde”. Derfor avslutter jeg dette innlegget med å dele med dere hvordan jeg (og Bendik) ser ut i dag.

Enjoy!

Jadda, vi hadde det storslått morro, selv om våre bakdeler fikk litt juling etterhvert. Å kjøre på stort hopp med rumpebrett er ikke akkurat fornøyelsesmassage for å si det sånn, men hylende gøy! Dere kan jo se selv:

Jens Jørund i farta! (synd ikke bilder kan formidle lyd…)

*Gliiiis* Dette er kjekt!

Ja, Mari bomma litt på hoppet…

Rett før smerten treffer rumpa…*au*

*kremt* Ja, dette er da Bendik…

Marit! Tjohei!!

GØY! Vi har kanskje fortsatt litt vondt i rumpa og noen blåmerker litt ymse plasser, men gleden over å leke som små barn overveier smerten 1000 ganger! Jadda!

Mari, takk for at du sprer så masse glede og smil og at du med din litt naive tankegang skaper så masse latter!

Typisk Mari-reaksjon: “æææææ! Æ dø!” *vifting med armene*

Du er KONGE!

Et annet nevneverdig tema jeg sitter å grubler over er noe vår kjære konge så inderlig oppfordret til i sin spreke nyttårstale. Det handler nemlig om det å være en hverdagshelt. Jeg har jo tidligere vært inne på at jeg ønsker å sette pris på små ting i hverdagen, nemlig det jeg liker å kalle for hverdagsvelsignelser. Det er så utrolig givende det, å legge merke til enkle ting som fremkaller små smil eller kanskje til og med en liten latter. Men det jeg tror kan være like givende og spennende er å bevisst være årsaken til slike hverdagsvelsignelser. Kongen pekte på fotballtreneren som alltid er i full fart eller speiderlederen som alltid er beredt som hverdagshelter. Jeg tror ikke jeg skal kaste meg på slike oppgaver med det samme, men hvis noe av det jeg gjør kan være med på å bringe litt latter inn i andre folks hverdag, så vil jeg jammen prøve å strekke meg litt lenger for å få det til!

Sa noen strekke seg litt lenger??

Bare en tanke som vi har tenkt så mange ganger før. Torill Christina og Kristina?

Hmmm…

Check it out:

Nei, det er så vanskelig å holde på hemmeligheten lenger. Ja, slektskapet er nok der enten vi vil det eller ei!

Frk. Melling er hjemme i Stavanger! Jula nærmer seg med stormskritt (går fortere og fortere for hvert år, sier det bare, straks er vi gamle, men det var en digresjon). Visse ting må da komme i boks. Ja, nettopp, kakeboks! Idag har vi nemlig både bakt og pynta pepperkaker som nå pent ligger i sine respektive bokser. Veldig kjekt når man bruker litt for mye konditorfarge av den amerikanske sorten. Fargerike kaker ble det nå hvertfall, selv om kreativitetn nok dabba litt av etterhvert. Dette i kombinasjon med gjensyn av IB-folk som er kommet hjem på ferie gjorde kvelden veldig OK+

Små barn, store gleder

Barsk baker

JOY

Konditor-gjengen

Kristina and her guy! JA!

Ingrid and her guy, Nissen?

Pepperkakemann

It’s official!

Denne adventstida har vært heller uordinær. Den ble initiert av en storslått konsert i Grimstad kirke hvor vi sang med både skolekor og linjekor. Den ble avsluttet me Børuds julemusikal “Det sanne lys” hvor jeg forøvrig spilte den fagre jomfru Maria. Det var stas! Gelden over å synge og lage musikk er noe som ligger mitt hjerte svært nær!

Dagen etterpå bar det ut den store verden. Frk. Melling her har nemlig utvida ditt verdensbilde med et 2 ukers besøk til Latin-Amerrika, nærmere bestemt Ecuador. Dette var helt fantastisk spennende! Både som turist og misjonstitter har dette åpnet øynene mine for en virkelighet jeg tidligere bare har hørt om og sett på bilder. Jeg sitter igjen med mange inntrykk som ikke ennå er helt fordøyd. Vi ahr fått oppleve så utrolig masse forskjellig! En ting er hvertfall sikkert: Ecuador er et land med store kontraster både sosialt, økonomisk og geografisk. Vi har reist rundt i store deler av landet og besøkt masse forskjellige folk. Masse nytt og spennende, noe lærerikt og annet som jeg sannsynligvis aldri kommer til å gjøre igjen, som f. eks. å spise marsvin. Jadda, dette er en delikatesse blant indianerene.

Men for at dette innlegget ikke skal bli for kjedelig, skal jeg heller legge ut litt bilder også kan dere jo lese artikkelen vi har skrevet på http://bibelskolen.no/index.php?section=artikler&cat=37&id=3666

Ekvator!

Unger på skole Misjonsalliansens har vært med å bygge

Barn i slummen

Taubane over 100 m høyt juv

Jenter som gjør deg klare for stranda

Sleipt!

Lama-kose-tid!

Strikk-hopping!

Ballong-lek i barnehage

Da begynner julens fred å senke seg over meg nå som jeg sitter på romemt mitt i Grimstad. Nysnøen ligger kald og krisp som et teppe utenfor vinduet mitt. Idag reiser jeg hjem på ferie og legger bak meg et innholdsrikt halvår på Bibelskolen. Jeg kjenner jeg er fyllt av en undrende stemning over alt som har skjedd og alt som skal skje. Denne jula håper jeg kan bli fyllt med takknemlighet for de muligheter og goder vi har. Jeg håper jula kan bli mer enn gavestress, kakebaking og tv-kos. Jeg håper det kan bli en stund der vi kan samles som en familie og fokusere på det det virkelig handler om: Jesu kjærlighet til oss mennesker, den kjærlighet vi er kalt til å bringe videre.